Flatfele og fiolin

Det er noe som heter at kjært barn har mange navn, og den norske varianten av en fiolin kalles både fele, flatfele og vanlig fele. Dette var et instrument som var mye brukt i slåttemusikken som ble populær rundt 1700-tallet.

Et strykeinstrument med fire strenger

Både fela og fiolinen er et strykeinstrument som har fire strenger. Den er vanligvis stemt i g, d1, a1 og e2. Dette instrumentet er det minste og lyseste av alle strykeinstrumentene og derfor kalles den også for sopranen blant disse. Det er et anvendelig og fleksibelt instrument, som kan brukes til mange ulike musikkstiler.

Fiolinisten holder fiolinen sin vannrett ut fra halsgropen. Den venstre hånden brukes til strengene og den høyre brukes til buen. Når hånden for eksempel skjelver over strengene, gir dette flotte, vibrerende toner. Fiolinen er som sagt et anvendelig instrument, og det kan brukes solo, i en gruppe eller som del av et større orkester. Instrumentet har en fast plass i musikkstiler som klassisk, jazz, folkemusikk, oldtime, bluegrass og karnatisk, men du finner også fiolinen innen filmmusikk samt pop og rock.

En fiolinfamilie

I fiolinfamilien finner du også bratsj og cello. Disse var etterkommere av italienske instrumenter fra 1500-tallet. Amati-familien og Antonio Stradivari var, og er, kjente fiolinmakere som har bidratt til å utvikle fiolinen til det den er i dag.

I tidligere tider ble fiolinen holdt mot brystet, men musikerne fant snart ut av dersom de holdt instrumentet under haken, så fikk de mer frihet. Musikere som Arcangelo Corelli, Antonio Vivaldi, Giuseppe Tartini og Niccolo Paganini, som opplevde legendestatus, var med til å utvikle de teknikkene som brukes i dag av fiolinister verden over.

Dette består fiolinen av

Den øverste delen av fiolinen kalles for «snekka» eller «sneglen». Den har samme funksjon som hodet til gitaren. Her er det fire strenger som er stemt i G, D, A og E. Fiolinen er også utstyrt med et hakebrett som hjelper musikeren med å holde instrumentet på plass. Buen som musikerne benytter seg av er laget av hestehår.

Antonio Giacomo Stradivari

I følge forskningen ble gutten som skulle bli en av verdens mest berømte fiolinmakere født i 1648. Han døde så i 1737. Italieneren vokste opp til å bli den mest betydningsfulle instrumentmakeren av dem alle, og instrumentene som kom fra hans hånd fikk navnet Stradivarius.

Den unge Stradivari startet opp med eget verksted på Piazza San Domenico i byen Cremona, som du finner nord i Italia. Først lagde han de samme modellene som hans læremester Nicola Amati hadde lært ham, deretter begynte han å eksperimentere med ulike tykkelser på treverket og med ulike typer av lakk. De aller beste instrumentene fra hans hånd ble til i perioden mellom 1698 og 1725. Det antas at Stradivari skapte over tusen fioliner, bratsjer og celloer. I tillegg til dette kom også en harpe og noen gitarer. Rundt 650 av disse finnes den dag i dag.

Mange av instrumentene han lagde fikk navn etter musikeren som brukte den. Fiolinen «Ole Bull» er fra 1687 og eies av «Smithsonian Institution» i USA. I 2011 ble fiolinen «Lady Blunt» solgt for 10 millioner pund, og er den høyeste prisen noensinne enten vi snakker Stradivarius eller et hvilket som helst annet instrument.